Det gikk litt fort for seg i morres. Jeg ble sakte, men sikkert røska ut av drømmeland av en liten gutt som lå ved siden av meg og hviska "ska vi ståå opp!" inn i øret på meg. Ingen alarm hadde ringt, ergo var det tidlig, ergo hadde jeg ingen intensjoner om å stå opp, ergo fant jeg det faktisk hele situasjonen ganske irriterende og ville helst rømme inn i drømmeland igjen, men noe fikk meg til å sjekke klokka.
ÅTTE!!?? Alarmen skulle ringt for en halvtime siden! Blodtrykket steg betraktelig og jeg fant det for godt å legge skylda der det falt seg naturlig å legge den, på alarmens eier selvfølgelig! Jeg bet i meg noen gloser verden sikkert kunne være foruten, og sto opp for å hjelpe til. Og så i dag, da lillesøster faktisk sov enda! At hun fortsatt sover etter åtte (eller sju...) er slett ikke dagligdags kost, jeg kunne sovet jeg og, jeg VILLE sove jeg og!
Men neida, opp og på badet og på med klær på motvillig trøttis, puss av tenner og dytte ut på gangen og på med sko og yttertøy, eller.. vi kom oss faktisk ikke så langt. I min trøtthet fikk jeg ikke med meg hva som skjedde engang, jeg husker et uskyldsblått blikk møtte mitt og før jeg visste ordet av det hadde jeg gått med på at vi lot barnehagen seile sin egen sjø og hadde hjemmedag istedet. Mulig jeg hadde et midlertidig slag, eller kanskje jeg rett og slett dorma av noen sekunder. Vi prøvde jo dette på mandag, og gutten holdt på å kjede livet av seg!
Nuvel, siden jeg ikke ville høre "når kjæm pappa heiim", "kainn æ få spæll på teveen", "æ vil spææll", "e det længe te pappa kjæm noooo" og så videre i det uendelige nok en dag, bestemte jeg meg for at vi måtte gjøre noe. Noe morsomt. Vi lager trolldeig! Ja! Så kan vi ha tidlig juleverksted og lage trolldeignisser og male dem når de har tørka, åh så GØY vi skal ha det!
Han ga meg "kødder du?"-blikket...
Neida, jeg var bestemt på at dette skulle bli morsomt, googla oppskrift og sjekka opptil flere for å se om en var bedre enn den andre, men de fleste var enige om at alt man trengte var en del vann, en del salt, to deler mel og en dæsj zalo. Eller olje, men zalo skal visstnok være best. Og har man tapetklister (var det det det var, tro) er det helmaks! Jeg har ikke tapetklister, hvis det var det det var, men resten var i boks. Jeg slenger alt i ei bolle og innser raskt at en del vann var aalt for mye! Faen, det var ikke akkurat mye hvetemel igjen. Jeg sper på med mer mel. Og enda mer. Og.. så var det tomt! Æææ! Jaja, fin sammalt hvete duger vel det og. Og det gjorde det forsåvidt, men uansett hvor mye jeg hadde i, så ble ikke deigen fast nok! Jeg var sikkert oppe i tre deler og vel så det med mel, og likevel seig nisseforsøkene mine sammen!
Jeg pælma driten.
Hva gjorde storebror imens? "Kainn æ ha i mel?" spurte han, underveis. Selvfølgelig kunne han det. Så han græbba til seg en neve, tømte halvparten oppi bolla og resten utover bordet. Deretter satt han og smurte seg inn med det. Ansikt, armer, klær og gulv, alt var dekket av et tynt lag med mel! Små barn osv.. jeg så ingen tegn til sorg da hele deigen gikk i søpla, for å si det sånn.
Så ble det akutt kveld. Ja, sånn føltes det iallefall, det var definitivt noen som dempa lysene der ute!
Og så åpna himmelen seg!
Hagl og sklett til den store gullmedalje! Storebror sto klistra inntil vinduet og stirra ut med store øyne, SNØR DET!!?? Det lå et tjukt lag på verandaen og jeg skulle ta et bilde av glad gutt med en håndfull av årets første hvite nedbør, men glemte at jeg hadde kameraet innstillt på haglbilder, og alt for mørkt for innendørsbilder. Så prøvde jeg febrilsk å rekke å stille inn før han åt opp fangsten, noe jeg feila på, men der var heldigvis mer, så jeg fikk tatt et bilde til og da konka batteriet. Herrejemini. Så kom sola og borte var alle bevis på nedbøren som nettop var, så jeg fikk værsågod være fornøyd med det jeg hadde. Er vel det man har photoshop til, bare synd at haglet i hånda hans ble helt vaska ut, men bruk fantastien'a, det ER der, æresord!
Og med det våkna lillesøster. Igjen! Sånn går no kveldan! *pupp ahoy*
Sidenote: Skjermen på laptopen min er ganske ubrukelig og jeg aner ikke hvordan bildene egentlig ser ut. Just sayin'. Hvis de er merksnodig lyse eller mørke eller har rare farger, så er det ikke med vilje, altså!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar