It's a blog?

Jeg tar ikke nok bilder til å opprettholde en fotoblogg. At jeg ikke tenkte på det FØR oppretting, er kanskje litt naivt, men i min naivitet tenkte jeg at bare jeg starter bloggen, så kanskje fotograferinga følger etter. Den gang ei! Så nå ligger den halvdød mens jeg lurer på hva jeg skal gjøre med den, slette helt eller gå for noe annet? Men blogge, altså? Har jeg noe å si? Er det noen som vil lese?

For hvor spennende er vel mitt liv. Noe sier meg at side opp og side ned om hvordan seks knekkebrød med nugatti krønsj gjør meg sår på tunga, at vi har kjøpt badekar, at jeg mistenker at lillesøster gror tenner, at varmepumpa irriterer meg, at hamsteren kommer til å bli the death of me, at Stian har planta et epletre og at jeg hater å hente i barnehagen når det regner kan bli ganske kjedelig i lengden, ja, kanskje til og med helt fra begynnelsen av.

"I dag sto jeg opp kvart over åtte, stelte lillesøster og spiste frokost. Deretter dusja jeg vel og lenge, før jeg la nevnte lillesøster igjen og satte meg ned foran pc'n hvor jeg satt i en liten time mens jeg spiste knekkebrød med krønsj (sår på tunga, remember?) og tenkte at jeg heller burde dansa zumba eller jogga rundt i stua eller noe, men det kan jeg jo ikke for først må jeg kjøpe meg en sports-bh må vite, å trene uten sports-bh er det rene vanvidd og helt uhørt, rett og slett. Og kjenner jeg meg rett, blir det vel ikke prioritert denne lønna heller, for når sports-bhen er i hus, så har jeg jo ingen unnskyldning lenger! Dessuten har jeg nettop født, da er det lov å være feit, selv om det er fem måneder siden! At knekkebrød med nugatti krønsj og rævva godt planta i sofaen ikke akkurat hjelper på, snakker vi ikke så høyt om. Jeg skal trene sjø, i morra!

Så våkna lillesøster og vi sulla rundt på gulvet til jeg ble lei av babysnakk og begynte å rydde istedet. Og plutselig var klokka masse og lillesøster ble pakka i vogn eller meitai for å hente storebror i barnehagen, men ikke på mandager og tirsdager, for da er meitai drepen! Noe jeg ikke tenkte på i går da det var tirsdag og dermed turdag og sekken skulle hjem, sammen med dressen som så ut som om noen har prøvd å begrave gutten i nærmeste gjørmehull, og alt fikk ikke plass i sekken så da hadde jeg pose OG sekk (skjønner ikke at dette stadig blir portrettert som en fin ting...) og lillesøster på magen og storebror i hånda og jaggu måtte vi ikke på Bunnpris for å kjøpe poteter og gulrøtter til middag også. Heldigvis glemte jeg melka, et par liter melk i tillegg ville tatt knekken på meg. Så busser vi hjem i overfylt buss hvor vi er heldige hvis vi får sitte, og enda heldigere om bussjåføren er av typen som ikke bråbremser foran hver fartsdump, for så å trø gassen i bånn frem til neste. Masinga om å få spille mario starter idet vi skrever over dørstokken (og gjerne litt før), og siden det er greit å kunne lage middag (eller.. tenke..) uten trøtt og sliten fireåring hengende i skjørtene, får han spille litt. Noe han gjør i stillhet frem til han dør første gang, deretter er det konstant mas om at "du må hjælp mæ med deinn hææær", så hele poenget med "mario mot ro til å lage middag" var totalt bortkasta. Så kommer mannen hjem og så spiser vi middag og så surrer vi rundt hverandre frem til klokka sju og leggetid og med begge barna trygt i seng, kollapser vi foran hver vår pc og kommuniserer utelukkende via korte setninger og gtalk frem til leggetid. Hvis vi ikke ser Big Bang Theory, that is, og det gjør vi jo ganske mye i disse dager.

Og så ble det natta."


Jaddah! Those are the days of my life! Når jeg leser gjennom det, høres det jo nesten litt trist ut, men jeg tror vi har det fint altså! :D


Nå har jeg skrevet mens jeg egentlig skulle lagt sammen klær, og lillesøster har "åla" (for hun åler jo ikke, men kommer seg frem likevel, uten å egentlig bevege på seg. Babyer er magiske!) seg nærmere og nærmere hylla foran seg. Jeg skal avslutte før panna treffer trådkurv!

Her er et bilde! My family went to Iceland and all I got was this lousy LUNDEFUGL-shirt! :D