Vi har ei tulle med øyne blå

Og timånedersdag, OJJ! Så stor hun er nå! :D
 
At tiden flyr er ingen klisje, det er fakta! Jeg fødte jo for bare en måned siden, og det er jeg faktisk nesten helt sikker på! Mamapæpæ, sier hun, og gliser med sine to melkehvite. Makan til blid og god lita bolle skal man lete lenge etter!

Denne helga har vært så fin at jeg var motvillig til å la den gå over til hverdag, men mandagen kom åkke som. Det er skremmende hvor lite medbestemmelsesrett man har i sitt eget liv altså, dagene bare kjører på enten man vil eller ikke, sku'kke vært lov!

Ikke denne gangen heller

I går tok jeg bilder av fine ting som lukter godt, og nøt at regnet vasket vekk snøen utenfor.




Det regna vannrett, storebror fikk være hjemme fra barnehagen for det var ikke sjans for at jeg gadd meg ut i uværet med lillesøster på slep for å få henta han utpå dagen, men regn og storm er helt greit så lenge det tar snøen med seg. Helt greit!



Nuvel. Det var da. Få timer senere sank temperaturen og regnstorm ble bytta ut med snøstorm, store, ekle snøfiller dansa hånende rundt utenfor vinduet mens jeg sank til knes og hytta med neven mot himmelen. Iallefall nesten.

Og i dag?


..Det som regna bort i går er tilbake med renter. Verandaen som var bar er atter.. dekket.



Det er vel i overkant optimistisk å håpe på vår i begynnelsen av mars, men jeg går nå i fella læll, år etter år. Selvpining, kaller man det! Evt. sjarmerende optimisme? Evt. jeg døøør hvis jeg må bo en vinter til på Dalgård!