Ja, så har vi entra et nytt år. Tiden har kommet for å slutte å røyke, slanke seg, ta seg selv i nakken, endre livet, bli et nytt og bedre menneske! Nuvel. Jeg røyker ikke, og den slankinga bestemte jeg meg vel strengt tatt for lenge før nyttårsaften var nær, det går bare litt.. treigt. Nytt og bedre menneske? Jeg er jo bortimot perfekt allerede! (Kan nesten sverge på at jeg hører rå latter i det fjerne). Nyttårsforsett, schnyttårsforsett, vi tar livet som det kommer, tenker jeg.
Jeg sitter barbeint i sofaen og virrer mellom å nyte alenetiden og å ergres over at jeg faktisk kunne sovet istedet. Seks timers søvn er ikke min greie. Ni timer, ja takk, men det skjer vel ikke før jeg lærer meg å komme meg i seng til fornuftig tid. Man er ikke utlært bare fordi man har passert tredve, ser det ut til, men så legger man seg uansett ikke tidlig på nyttårsaften da. Selv fireåringen holdt ut, men da han begynte å gråte under tannpussen fordi savnet etter den ene raketten vi fyrte opp var for stort, var det ingen tvil om at det hadde tatt på å ikke være sengeklar før halv ett.
Lillesøstera gjorde som sin bror og sov seg gjennom sitt første årsskifte. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig, det smeller så mellomgulvet vibrerer, og hun leer ikke et øyelokk. Unger.
Storebroren, som tilbragte store deler av kvelden som en duracellkanin på speed, springende fra vindu til vindu hver gang det smalt (hvilket var ofte), sank sammen foran stuevinduet da klokka omsider passerte midnatt, og lurte på om det ikke var over snart. Han presterte til og med å si at det var "kjeedeli!", men det tror jeg egentlig var et skalkeskjul for "litt skummelt".
Smellene avtar og senga kaller. Duracellkaninen var borte før vi fikk sukk for oss. Lillesøstera våkna og forlangte mat og så lever man jo i teknologiens tidsalder, så ingen grunn til å la være å surfe internett bare fordi man har lagt seg. Der har man nok en grunn til lite søvn, de få gangene jeg kommer meg i seng tidlig, blir jeg jo liggende å surfe fra mobilen, eller spille avhengighetsdannende spill. Damn you, technology!
Og så sover vi.
Og så våkner klumpen ved siden av meg og sier høylytt ifra om at det er morgen. Klokka var heldigvis ikke seks, men sju er tidlig det og for et utprega B-menneske som rett som det er tar seg i å drømme tilbake til barnefrie dager der helga var helg og man hadde muligheten til å sove utpå på jobbfrie dager. Disse drømmene oppstår hyppigst mellom seks og ni om morran, eller frem til jeg får tatt meg en dupp, hvis dupping er mulig, for det er det jo ikke alltid. Jeg surrer hodeløst rundt meg selv og er overbevist om at ringene under øynene har forverret seg siden i går, så er hun trøtt igjen. For istedenfor å sove litt lengre, er det viktig å stå opp og føle litt på dagen før man forlanger søvn igjen en liten time senere (jada jada, var to timer i dag, men normalen ligger rundt én altså!). Unger. Og jeg, jeg tenkte det var like greit å la være å legge meg sammen med henne, for klokka var jo ni, hva var oddsene for at storebroren skulle sove stort lengre nå?
Klokka er straks ti og huset sover enda. Klokka er straks ti og jeg kunne sovet i en time og fuglene veit hvor mye lengre! Trøsten er at det er lørdag og at jeg uansett kan dra dyna over hodet og snorke en times tid når resten av familien har stått opp, og i mellomtiden er det jo litt fint å kunne sitte her med beina i kryss og pc'n på fanget og bare høre suset fra varmepumpa. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe.
Der kom fireåringen tuslende ut på stua. Han kryper opp i sofaen og setter seg godt tilrette i armkroken. "Mamma... kainn æ få ds'n min?". Jeg er for trøtt til å i det hele tatt vurdere å få han til å gjøre noe litt mer fornuftig enn å spille mario, det er lørdag, det er 1. januar 2011, let the games begin ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar